Kort svar
Ja, private bedrifter i Norge må ha universelt utformede nettsider. Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 og forskrift om universell utforming av IKT krever at nettsiden følger WCAG 2.0 nivå A og AA, med unntak av tre videokrav. Det gir 35 krav. Uutilsynet fører tilsyn. EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) er ennå ikke norsk lov.
Mange bedriftseiere tror universell utforming bare gjelder offentlige nettsider. Det stemmer ikke. I Norge har også private bedrifter plikt til å ha nettsider som kan brukes av alle, også folk med nedsatt syn, hørsel, motorikk eller kognitive utfordringer.
Her forklarer jeg hva loven faktisk krever for en privat bedrift, hvilke WCAG-krav som gjelder, hva som skjer med EUs tilgjengelighetsdirektiv, og hva du konkret bør sjekke på din egen nettside.
Merk: Dette er en praktisk oversikt, ikke juridisk rådgivning. Jeg lenker til primærkildene underveis. Er du i tvil om din situasjon, les kildene eller kontakt Uutilsynet.
Hva sier loven?
Kravene kommer fra to steder: likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT) løsninger.
§ 17: Generell plikt til universell utforming
Paragraf 17 sier at offentlige og private virksomheter som er rettet mot allmennheten, har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Plikten gjelder ikke hvis tilpasningen er en uforholdsmessig byrde. Da skal man se på blant annet effekten av å fjerne barrierer, kostnader og virksomhetens ressurser.
§ 18: Universell utforming av IKT
Paragraf 18 er den som gjelder nettsider direkte. Den sier at offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for IKT som er rettet mot eller stilles til rådighet for allmennheten. Også her finnes et unntak for «uforholdsmessig stor byrde», men det er en konkret vurdering. Det er ikke et generelt unntak for små bedrifter.
Paragrafen sier også at plikten regnes som oppfylt når virksomheten følger kravene i forskrift. Det er derfor forskriften som i praksis forteller deg hva du må gjøre.
Hvilke WCAG-krav gjelder for private bedrifter?
Forskriftens § 4 sier at nettløsninger skal være utformet i samsvar med standarden Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0), nivå A og AA, med unntak av suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5. Det er tre krav som handler om synstolking og direkteteksting av video. Resultatet er 35 krav som private virksomheter må oppfylle.
Offentlig sektor har strengere krav. De skal følge standarden EN 301 549, som bygger på WCAG 2.1, og må i tillegg publisere en tilgjengelighetserklæring. Uutilsynet har bekreftet at de 35 minstekravene fortsatt gjelder for private.
| Private virksomheter | Offentlige virksomheter | |
|---|---|---|
| Standard | WCAG 2.0 nivå A og AA | EN 301 549 (bygger på WCAG 2.1) |
| Antall krav | 35 | Flere, inkludert nyere krav fra WCAG 2.1 |
| Tilgjengelighetserklæring | Frivillig | Påkrevd |
| Tilsyn | Uutilsynet | Uutilsynet |
Kilde: forskriften på Lovdata (sist endret 2023) og Uutilsynets regelverksside.
Et praktisk råd: Selv om du bare er pålagt WCAG 2.0, er det lurt å bygge etter WCAG 2.1 eller 2.2 når du lager en ny nettside. Det koster lite ekstra når det gjøres fra starten, og du er bedre forberedt hvis kravene skjerpes.
Hva med EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA)?
EUs tilgjengelighetsdirektiv, ofte kalt European Accessibility Act eller EAA, gjelder i EU fra 28. juni 2025. Det stiller krav til en rekke produkter og tjenester, blant annet netthandel rettet mot forbrukere.
I Norge er situasjonen uavklart. Regjeringen sendte et forslag om gjennomføring på høring i 2021, men Uutilsynet skrev i februar 2025 at direktivet ikke er gjennomført i norsk rett og at den norske tidsplanen er uklar. Jeg har ikke funnet kilder som viser at dette har endret seg per oktober 2026, men følg med på uutilsynet.no.
Det betyr i praksis:
- Selger du bare i Norge: Du må følge dagens norske krav (de 35 kravene). EAA gir ingen egne krav ennå.
- Selger du til forbrukere i EU-land: Uutilsynet anbefaler å tilpasse seg kravene allerede nå, siden EU-tidsplanen ikke er utsatt. Svært små foretak har unntak for tjenester i direktivet, men sjekk om det gjelder deg.
Hvem fører tilsyn, og hva kan skje?
Uutilsynet (Tilsynet for universell utforming av IKT) fører tilsyn med både private og offentlige nettsider. Ifølge forskriften kan tilsynet kreve opplysninger og dokumentasjon, gi pålegg om å rette feil innen en frist, og ilegge tvangsmulkt hvis feilene ikke blir rettet. Personer som opplever diskriminering, kan også klage til Diskrimineringsnemnda.
For de fleste små bedrifter er ikke boten den største risikoen. Den største risikoen er at kunder ikke får lest siden, fylt ut skjemaet eller fullført kjøpet. Mange av kravene gjør dessuten nettsiden bedre for alle, også for Google.
Praktisk sjekkliste for nettsiden din
De 35 kravene kan virke mye, men på en vanlig bedriftsnettside handler det meste om noen få ting. Her er det jeg ser oftest gå galt, og hva du kan sjekke selv.
1. Kontrast mellom tekst og bakgrunn
Vanlig tekst skal ha kontrastforhold på minst 4,5:1 mot bakgrunnen, stor tekst minst 3:1 (WCAG 1.4.3). Lys grå tekst på hvit bakgrunn og hvit tekst på lyse bilder er de klassiske feilene. Sjekk med et gratis verktøy som WebAIM Contrast Checker.
2. Alt-tekst på bilder
Bilder som gir informasjon, skal ha en tekstbeskrivelse (alt-tekst) som skjermlesere kan lese opp (WCAG 1.1.1). Rene pyntebilder skal ha tom alt-tekst, slik at de hoppes over. Skriv hva bildet viser, ikke «bilde1.jpg».
3. Alt skal fungere med tastatur
Prøv å bruke nettsiden din bare med Tab, Shift+Tab og Enter (WCAG 2.1.1 og 2.4.7). Kommer du til menyen, knappene og skjemaet? Ser du tydelig hvor du er? Mange menyer og popup-vinduer feiler her.
4. Skjemaer med tydelige etiketter
Hvert felt i kontaktskjemaet skal ha en synlig etikett som er koblet til feltet i koden (WCAG 1.3.1, 3.3.2 og 4.1.2). Plassholdertekst inne i feltet er ikke nok, fordi den forsvinner når du begynner å skrive. Feilmeldinger skal forklare hva som er galt (WCAG 3.3.1).
5. Overskrifter i riktig rekkefølge
Bruk én hovedoverskrift (H1) og underoverskrifter (H2, H3) i logisk rekkefølge. Skjermleserbrukere navigerer ofte ved å hoppe mellom overskrifter.
6. Lenker som gir mening
«Klikk her» og «Les mer» sier ingenting når de leses opp alene. Skriv heller «Les mer om nettbutikk» (WCAG 2.4.4).
7. Video og lyd
Forhåndsinnspilt video med tale skal ha teksting (WCAG 1.2.2). Synstolking er blant kravene som er unntatt for private, men teksting er fortsatt et krav.
8. Språk og zoom
Siden skal ha riktig språk angitt i koden (lang=«no» eller «nb»), og innholdet skal kunne forstørres til 200 % uten at noe forsvinner (WCAG 3.1.1 og 1.4.4).
Raske tester du kan gjøre selv
- Bruk siden bare med tastaturet i fem minutter.
- Zoom til 200 % i nettleseren og se om noe blir borte eller overlapper.
- Kjør et gratis automatisk verktøy, for eksempel WAVE eller Lighthouse i Chrome.
- Slå på skjermleseren på mobilen (VoiceOver eller TalkBack) og prøv å fylle ut kontaktskjemaet.
Automatiske verktøy finner bare en del av feilene. De sier ingenting om alt-tekstene faktisk er gode, eller om skjemaet gir mening for en som ikke ser det. Bruk dem som en start, ikke som et bevis.
Vanlige misforståelser
«Dette gjelder bare offentlige nettsider»
Nei. Både private og offentlige virksomheter må følge regelverket, ifølge Uutilsynet. Forskjellen er hvor mange krav som gjelder, ikke om kravene gjelder.
«Vi har ingen blinde kunder»
Det vet du sannsynligvis ikke. Nedsatt syn, fargeblindhet, skjelvinger i hendene, dysleksi og midlertidige skader som en brukket arm er vanlig. Mange bruker også mobilen ute i sterkt sollys, der lav kontrast gjør teksten uleselig. Universell utforming hjelper langt flere enn de du tenker på først.
«Et tilgjengelighetsverktøy fikser det»
Det finnes verktøy som legger en knapp på nettsiden der brukeren kan endre skriftstørrelse eller kontrast. De retter ikke feil i koden, som manglende etiketter på skjemaer eller menyer som ikke virker med tastatur. Kravene gjelder selve nettsiden.
«Det er dyrt»
Det er dyrt å reparere en gammel nettside i etterkant. Det er billig å gjøre det riktig fra starten. Det meste handler om god praksis som en erfaren webutvikler uansett bør følge: riktig HTML, tydelige etiketter, god kontrast og fornuftig rekkefølge.
«Det påvirker ikke Google»
Mye av det som gjør en side tilgjengelig, gjør den også lettere for Google å forstå: tydelige overskrifter, beskrivende lenketekster og alt-tekst på bilder. Det er ingen garanti for bedre plassering, men det er et godt fundament.
Hva bør du gjøre nå?
- Gjør de raske testene over på forsiden, kontaktsiden og den siden flest besøker.
- Skriv ned det du finner, og start med det som stopper folk helt: skjemaer som ikke kan fylles ut, menyer som ikke virker med tastatur, og tekst som ikke kan leses.
- Gå gjennom bildene i publiseringsløsningen og legg inn alt-tekst der den mangler.
- Spør leverandøren din hva de kan rette, og hva det koster. Skal du uansett bytte nettside snart, er det ofte smartere å stille krav til den nye.
Hvordan jeg jobber med universell utforming
Når jeg lager en nettside, bygger jeg inn universell utforming fra starten: riktig overskriftsstruktur, god kontrast, skjemaer med etiketter, tastaturnavigasjon og alt-tekst-felt i admin-panelet, slik at du selv kan beskrive bildene du laster opp. Det er mye enklere og billigere enn å reparere i ettertid.
Har du en eksisterende nettside og lurer på hvordan den står seg, kan du bestille en gratis nettsidesjekk. Skal du bestille ny nettside, bør universell utforming være et av spørsmålene du stiller leverandøren.
Kilder

Skrevet av Kevin Bolstad
Webdesigner i Samnanger utenfor Bergen. Har laget nettsider for bedrifter siden 2019. Les mer om meg